detaljer, detaljer og detaljer

Ofte kan mindre detaljer gi mye til helhetsinntrykket.
Jeg holder derfor på å byttet ut alle gamle og slitte dørhåndtak til nye som passer til husets tidspreg.

Ytterdør:



Balkongdør:



Innerdører:



Dørhåndtakene til ytter og balkongdør kommer fra Molo.
Innerdørs håndtak fra Byggfabriken i Malmø.


- Ole

Litt om huset

Huset under oppføring (foto: Ukjent)

Huset er et lite hus på 132 m2 det er bygget av rundtømmer i den velkjente norske dragestilen.  Huset er trolig tegnet av arkitekt Peter Andreas Holger Sinding-Larsen og produsert hos Strømmen trævarefabrik  før det ble satt opp ute på Sætre.

Litt om: Strømmen trævarefabrik var en fabrikk som prefabrikkerte hus, transporterte og satte opp. De laget noen av Norges første ferdige hus å reklamerte seg som ”Complet færdige Huse”  de produserte hus i Drage- og Sveitserstil fra 1884 til 1929.    

Litt om: Dragestilen var resultatet av de første bevisste bestrebelsene for å skape en nasjonal norsk trearkitektur. Inspirasjonen kom særlig fra stavkirker og deres ornamentikk, formidlet gjennom illustrert arkeologisk litteratur og ikke minst fra Dietrichsons bok om stavkirkene fra 1892. Motivene med ranker og drageslynge ble i begynnelsen kopiert etter forbilder fra middelalderen, men senere også utviklet i friere retning etter fantasien. Dragehoder ble gjerne plassert på gavlspissene og nederst på vindskiene, etter forbilder fra mange av stavkirkene. (Wikipedia)

Huset er forøvrig forklart i salgsprospektet til Strømmen Trævarefabrik som ”liten jakthytte” og kostet 5593 kroner å kjøpe.

I 1922 ble det satt opp et påbygg.

Huset ble bestilt av to søstre som bygget hver sitt hus like ved hverandre til bruk som sommerboliger.

Gjennom tiden har huset hatt flere eiere og forandringer er gjort på tak og vinduer etter hva som var originalt. Det finnes dessverre ikke dragehoder og takryttere lengre,  men fortsatt finnes  mange små og store detaljer som viser husets historie.

Huset ble i 2012 totalrehabilitert innvendig og forbedringer ble også gjort utvendig. Huset fremstår nå som historisk utvendig og noe mer modernisert innvendig.

I hagen rundt huset er det gjort svært liten forandring fra da huset ble bygget, det finnes platåer og stier som man kan se ut fra terrenget. Blant annet finnes det en liten sti som går ned til en flat ”hylle” i bekken som renner forbi huset. Hva gjorde man der? Hentet vann? Vasket klær? 

Fantasien settes i gang …     

Vår store plan er derfor å få tilbake noen av de gamle elementene ved huset og hagen, ikke det at vi skal lage noe museum akkurat, men mer forsøke å gjenskape noe av det gamle og  genuine ved huset og området rundt.

Huset slik det fremstår idag. (foto: Attentus Norderhaug & Mordt MEFF) 

- Ole

Fugletelling på Sætre

Helgen 26. og 27. januar ble det arrangert fugletelling i de 1000 hager i regi av Norsk Ornitologisk Forening. Hagen her på Sætre er ganske representativ for landsgjennomsnittet. Kjøttmeisen er kongen på haugen og ble registrert i 94 % av de norske hagene som var med i tellingen (totalt 4431 hager). Kjøttmeisen er også vanligst i hagen her på Sætre.

Flaggspett ble det imildertid kun registrert i 28 % av de norske hagene. Et flaggspettpar har vi jevnlig på besøk på fôrplassen vår. De to flaggspettene (lurer på om de kanskje er gift?) hakker på meiseballene, forsyner seg av noen solsikkefrø og danser sidelengs langs barken i det store gamle eiketreet.

Ellers observerer vi jevnlig blåmeis og spettmeis her i hagen, og så er løvmeisen innom av og til, eller kanskje det er granmeis? Løvmeis og granmeis er nemlig veldig like hverandre. Spurv ser vi imidlertid lite til og den vakre dompapen har jeg ikke observert på fuglebrettet i hagen, men jeg har saktens sett den i nabolaget.

- Arild