Om snømåking, førjulsshopping i Drøbak, ribbe i ovnen, og kamelia med gnageskader!

Ja, da har man flyttet til Sætre noen mil sør for Oslo. Bloggen skulle jeg begynt å skrive på for flere dager siden og den dårlige samvittigheten har gnaget og gnaget, men tiden flyr i disse førjulstider. Og så, mens ribba står og steiker i ovnen, for jeg får gjester til middag, setter jeg meg altså ned for å skrive noen ord. Det er så typisk et deadlinemenneske som meg.




Det har vært en flott vinterdag med milde temperaturer og snø som har lavet ned i bøtter og spann. Det rødmalte huset vi har overtatt så jo ut som rene julekortidyllen da jeg gikk ut i hagen i dag tidlig og angsten over å ha flyttet på landet fra tykkeste Oslo var som blåst bort. Og for noen armmuskler jeg kommer til å få hvis det blir en snørik vinter! Det er nemlig en relativt lang privat vei opp til huset som vi må sørge for å måke selv ... Ja, ja, slik er det å bo på landet, tenkte jeg optimistisk mens svetten piplet i pannen i formiddag samtidig som jeg følte at musklene este.
Jeg var nødt til å måke for jeg skulle kjøre til Drøbak en tur i dag (som ligger en kort kjøretur unna på den andre siden av fjorden) for å handle noen julegaver og litt krims og krams som man alltid fristes til å kjøpe, men som man ikke hadde tenkt å kjøpe.




Drøbak er en koselig by av den gammeldagse sorten og har blitt enda mer koselig med årene, synes nå jeg. Her henger det julenek på stakittgjerdene hvor spurver og dompaper stuper kråke, juletrærne ligger bunkret opp på torget som i en Astrid Lindgren idyll, og byen har både Østlandets beste bakeri (Håndverksbakeriet i Buggebakken 4), egen slakter, tyrkisk grønnsakhandler (eller kanskje de er fra Kurdistan, hva vet jeg …), og midt i byen var det sågar åpnet et julemarked. På julemarkedet kjøpte jeg karrisild nedlagt i gammeldags Norgesglass, og julesylte laget av en rund og hyggelige danske som fortalte at han hadde flyttet til trehusidyllen på slutten av 1970-tallet. Jeg kjøpte også et vaffelhjerte av trolldeig! Hvilken god idé å lage julehjerter av trolldeig. Nå henger det så fint på det grønne treskapet i stua og ønsker god jul på sin egen Moods of Norway måte.








Oj, nå begynner ribba å bli klar og tilbehøret må forberedes. Jeg får skrive mer en annen dag …
PS! Det er ikke bare samvittigheten som gnager. Noe eller noen har gnaget på knoppene på kameliaen som står til vinteroppbevaring i kjelleren. På mandag må vi nok investere i et par-tre musefeller …




- Arild