Romjul og vår i desember

Så har man kommet på hytta for å feire nyttår. Ikke før har man åpnet opp hageporten, som er pakket inn av frodig eføy, så stråler julerosene mot en! Det er egentlig helt utrolig å bli møtt av et slikt blomstersyn helt på tampen av året, og med noen solstråler på hytteveggen og en grønn krans på inngangsdøra føles dagen som en merkelig blanding av romjul og vår.

Julerosene trives i hyttehagen min hvor det er veldrenert sandjord som også er kalkrik. Ja, de trives så godt at de har begynt å selvså seg, og siden det vanligvis er mildere her på hytta om vinteren enn det er langs Oslofjorden hender det ofte at julerosene springer ut i blomst nettopp til jul. På dansk kalles julerosene også for påskeklokker og det hadde kanskje også vært et riktigere navn med tanke på norske hageforhold? Det vanlige er jo at julerosene blomstrer akkurat idet vinteren er i ferd med å bli til vår, omtrent samtidig som snøklokkene blomstrer.

For den som er glad i juleroser kan jeg ellers varmt anbefale boken "Juleroser og påskeklokker" av den danske hageelskeren Claus Dalby. Boken er kommet ut på hans eget forlag, klematis.dk, men jeg vet i hvert fall at nettbutikken igroshage.no har solgt den tidligere.

Men oppi alt snakket om juleroser og vår: fortsatt god romjul!

- Arild

Julens vakreste og enkleste bukett

I år kom jeg over noen fine amaryllisløker (Hadeco Sonatini Hippeastrum i følge navnelappen som fulgte med potten) like før selve julaften. Blomsterhodene var mye mindre enn hos mer tradisjonell amaryllis og blomsterbladene hadde sirlige hvite striper i det litt lyserøde. Tre løk i hver sin potte var nedsatt til kroner 60 siden det var rett før jul. 

Da jeg kom hjem kuttet jeg av de tre blomstrende stilkene og satte dem i en hvit keramikkvase sammen med eføy som var plukket inn fra hagen. Enkelt, og vakkert, synes jeg nå selv i hvert fall. Og det beste av alt: det står tre små, men voksende amaryllisknopper igjen i pottene som kan bli til en ny fin bukett om et par uker …

- Arild 

Vakker vinterallé og en bit av Finland

Oslo har Bygdøy Allé og Paris har sin Champs Elysees. Her på Sætre finnes det i stedet en vakker bjørkeallé hvor jeg pleier å gå tur med hundene mine, Ruth og Sofus. Alleen er også vakker nå som trærne har fått dandert snø på. Ruth og Sofus elsker å løpe frem og tilbake mellom de høyreiste bjørkestammene helt til en eller annen fuglelyd får dem til å spisse ørene.




Bjørka er et nydelig tre og det finnes faktisk også en rødbladet variant som ofte blir kalt finsk bjørk. En slik rødbladet variant dukker kanskje opp i Hagen på Sætre til våren. Frem til da får man være fornøyd med at huset i hvert fall er rødmalt og lyser opp i all snøen.



- Arild

Nøtteliten bor i toppen av et tre ...

Vi har åpnet kafé her ute på Sætre, ja, eller rettere sagt: vi har kjøpt fuglebrett fra Eva Solo, en litt minimalistisk variant som kontrasterer mot det mer tradisjonelle trehuset vi selv bor i som er i dragestil (men selve dragehodene er dessverre borte).

Vi var spent på om fuglene ville komme forbi på en håndfåll fuglefrø og falle for den moderne brettvarianten, men joda, fuglebrettkafeen falt tydeligvis i smak den. Ja, eller rettere sagt fuglematen vi serverte falt i smak og det gjorde tydeligvis ingen ting for småfuglene å spise fra en moderne fuglebrettvariant sogar med tak over hodet.

Til nå har kjøttmeis, blåmeis, løvmeis (eller kanskje det var svartmeis) flaggspett og spettmeis vært innom, og for noen bymennesker som oss er det jo stas å se så mye fugleliv. Og så, i dag formiddag, dukket til og med Nøtteliten opp og forsynte seg av solsikkefrøene som hadde falt ned på bakken fra fuglebrettet.

Han (ja, eller hun for hvordan ser man egentlig forskjell på et han-ekorn og et hun-ekorn?) stod lenge og vel på bakken og tygde og koste seg før ekornet forsvant inn i rododenronkrattet. Kanskje er det inne i rododenronkrattet "vår" Nøtteliten bor når snøen laver ned og kulden trenger seg på for der inne er det nok både relativt tørt og lunt.

Uansett: god jul til Nøtteliten og alle småfugler og alle andre to og firbente med ...



- Arild

Om snømåking, førjulsshopping i Drøbak, ribbe i ovnen, og kamelia med gnageskader!

Ja, da har man flyttet til Sætre noen mil sør for Oslo. Bloggen skulle jeg begynt å skrive på for flere dager siden og den dårlige samvittigheten har gnaget og gnaget, men tiden flyr i disse førjulstider. Og så, mens ribba står og steiker i ovnen, for jeg får gjester til middag, setter jeg meg altså ned for å skrive noen ord. Det er så typisk et deadlinemenneske som meg.




Det har vært en flott vinterdag med milde temperaturer og snø som har lavet ned i bøtter og spann. Det rødmalte huset vi har overtatt så jo ut som rene julekortidyllen da jeg gikk ut i hagen i dag tidlig og angsten over å ha flyttet på landet fra tykkeste Oslo var som blåst bort. Og for noen armmuskler jeg kommer til å få hvis det blir en snørik vinter! Det er nemlig en relativt lang privat vei opp til huset som vi må sørge for å måke selv ... Ja, ja, slik er det å bo på landet, tenkte jeg optimistisk mens svetten piplet i pannen i formiddag samtidig som jeg følte at musklene este.
Jeg var nødt til å måke for jeg skulle kjøre til Drøbak en tur i dag (som ligger en kort kjøretur unna på den andre siden av fjorden) for å handle noen julegaver og litt krims og krams som man alltid fristes til å kjøpe, men som man ikke hadde tenkt å kjøpe.




Drøbak er en koselig by av den gammeldagse sorten og har blitt enda mer koselig med årene, synes nå jeg. Her henger det julenek på stakittgjerdene hvor spurver og dompaper stuper kråke, juletrærne ligger bunkret opp på torget som i en Astrid Lindgren idyll, og byen har både Østlandets beste bakeri (Håndverksbakeriet i Buggebakken 4), egen slakter, tyrkisk grønnsakhandler (eller kanskje de er fra Kurdistan, hva vet jeg …), og midt i byen var det sågar åpnet et julemarked. På julemarkedet kjøpte jeg karrisild nedlagt i gammeldags Norgesglass, og julesylte laget av en rund og hyggelige danske som fortalte at han hadde flyttet til trehusidyllen på slutten av 1970-tallet. Jeg kjøpte også et vaffelhjerte av trolldeig! Hvilken god idé å lage julehjerter av trolldeig. Nå henger det så fint på det grønne treskapet i stua og ønsker god jul på sin egen Moods of Norway måte.








Oj, nå begynner ribba å bli klar og tilbehøret må forberedes. Jeg får skrive mer en annen dag …
PS! Det er ikke bare samvittigheten som gnager. Noe eller noen har gnaget på knoppene på kameliaen som står til vinteroppbevaring i kjelleren. På mandag må vi nok investere i et par-tre musefeller …




- Arild