Bedre sent enn aldri

Så har jeg bært, pusset, sotet, hakket, lakket og murt.




Vinteren slipper tydeligvis ikke helt tak enda så nå har jeg pusset opp en gammel støpejerns ovn .. rundbrenner kalles det vel.. En Ulefoss 305.
Ovnen så ikke vakker ut der den stod i et gammel hønsehus på en gård i Bærum, men den var hel og uten noen sprekker i jernet.
Etter demontering og transport av den 140 kilo tunge ovnen (godt den kan deles i flere mindre deler)
har den blitt renset innvendig for avleiret aske, kostet med stålbørste på utsiden og den har fått to strøk ovnslakk. (Vi ønsket en mørk matt ovn. Ønsker man ovnen mer skinnende bør man bruke ovnssværte og pollere ovnen)




Jeg leste meg så litt opp på kravene ved installering av illsted fra branntilsynet.
Nytt glimmer ble kjøpt hos Molo og installert. Så ble alt montert opp med ovnskitt.
Ovnen fikk tørke noen timer før den ble fyrt opp for første gang. Det beste er å fyre langsomt i begynnelsen. Ovnen vil ryke mye i begynnelsen da ovnskittet og ovnslakken "setter seg" og herder. Så fyrer man litt hardere til røyken gir seg igjen.. Etter ca 45 min slutter det å ryke og ovnen er fix ferdig.
Totalt tid brukt på oppussingen var vel ca 10 timer.. Men det var vært det.. Så har man en ovn som varmer rikelig og et stykk norsk støpejernshistorie i stuen.




Sofus elsker å ligge ved den varme ovnen.
- Ole

detaljer, detaljer og detaljer

Ofte kan mindre detaljer gi mye til helhetsinntrykket.
Jeg holder derfor på å byttet ut alle gamle og slitte dørhåndtak til nye som passer til husets tidspreg.

Ytterdør:



Balkongdør:



Innerdører:



Dørhåndtakene til ytter og balkongdør kommer fra Molo.
Innerdørs håndtak fra Byggfabriken i Malmø.


- Ole

Litt om huset

Huset under oppføring (foto: Ukjent)

Huset er et lite hus på 132 m2 det er bygget av rundtømmer i den velkjente norske dragestilen.  Huset er trolig tegnet av arkitekt Peter Andreas Holger Sinding-Larsen og produsert hos Strømmen trævarefabrik  før det ble satt opp ute på Sætre.

Litt om: Strømmen trævarefabrik var en fabrikk som prefabrikkerte hus, transporterte og satte opp. De laget noen av Norges første ferdige hus å reklamerte seg som ”Complet færdige Huse”  de produserte hus i Drage- og Sveitserstil fra 1884 til 1929.    

Litt om: Dragestilen var resultatet av de første bevisste bestrebelsene for å skape en nasjonal norsk trearkitektur. Inspirasjonen kom særlig fra stavkirker og deres ornamentikk, formidlet gjennom illustrert arkeologisk litteratur og ikke minst fra Dietrichsons bok om stavkirkene fra 1892. Motivene med ranker og drageslynge ble i begynnelsen kopiert etter forbilder fra middelalderen, men senere også utviklet i friere retning etter fantasien. Dragehoder ble gjerne plassert på gavlspissene og nederst på vindskiene, etter forbilder fra mange av stavkirkene. (Wikipedia)

Huset er forøvrig forklart i salgsprospektet til Strømmen Trævarefabrik som ”liten jakthytte” og kostet 5593 kroner å kjøpe.

I 1922 ble det satt opp et påbygg.

Huset ble bestilt av to søstre som bygget hver sitt hus like ved hverandre til bruk som sommerboliger.

Gjennom tiden har huset hatt flere eiere og forandringer er gjort på tak og vinduer etter hva som var originalt. Det finnes dessverre ikke dragehoder og takryttere lengre,  men fortsatt finnes  mange små og store detaljer som viser husets historie.

Huset ble i 2012 totalrehabilitert innvendig og forbedringer ble også gjort utvendig. Huset fremstår nå som historisk utvendig og noe mer modernisert innvendig.

I hagen rundt huset er det gjort svært liten forandring fra da huset ble bygget, det finnes platåer og stier som man kan se ut fra terrenget. Blant annet finnes det en liten sti som går ned til en flat ”hylle” i bekken som renner forbi huset. Hva gjorde man der? Hentet vann? Vasket klær? 

Fantasien settes i gang …     

Vår store plan er derfor å få tilbake noen av de gamle elementene ved huset og hagen, ikke det at vi skal lage noe museum akkurat, men mer forsøke å gjenskape noe av det gamle og  genuine ved huset og området rundt.

Huset slik det fremstår idag. (foto: Attentus Norderhaug & Mordt MEFF) 

- Ole

Fugletelling på Sætre

Helgen 26. og 27. januar ble det arrangert fugletelling i de 1000 hager i regi av Norsk Ornitologisk Forening. Hagen her på Sætre er ganske representativ for landsgjennomsnittet. Kjøttmeisen er kongen på haugen og ble registrert i 94 % av de norske hagene som var med i tellingen (totalt 4431 hager). Kjøttmeisen er også vanligst i hagen her på Sætre.

Flaggspett ble det imildertid kun registrert i 28 % av de norske hagene. Et flaggspettpar har vi jevnlig på besøk på fôrplassen vår. De to flaggspettene (lurer på om de kanskje er gift?) hakker på meiseballene, forsyner seg av noen solsikkefrø og danser sidelengs langs barken i det store gamle eiketreet.

Ellers observerer vi jevnlig blåmeis og spettmeis her i hagen, og så er løvmeisen innom av og til, eller kanskje det er granmeis? Løvmeis og granmeis er nemlig veldig like hverandre. Spurv ser vi imidlertid lite til og den vakre dompapen har jeg ikke observert på fuglebrettet i hagen, men jeg har saktens sett den i nabolaget.

- Arild

Påske i januar

I helgen var jeg i London og passerte en blomsterbod som solgte påskeliljer nå i januar. Helt fantastisk!!! Påskeliljene er jo blant mine favorittblomster. Jeg rasket derfor med meg en stor bukett som jeg tok med meg hjem på flyet. Akkurat nå står de i full blomst på spisebordet mens snøen ligger tykk og termometeret viser tosifrede minusgrader på utsiden. Det er snart vår enten naturen på utsiden vil det eller ikke!

- Arild

Romjul og vår i desember

Så har man kommet på hytta for å feire nyttår. Ikke før har man åpnet opp hageporten, som er pakket inn av frodig eføy, så stråler julerosene mot en! Det er egentlig helt utrolig å bli møtt av et slikt blomstersyn helt på tampen av året, og med noen solstråler på hytteveggen og en grønn krans på inngangsdøra føles dagen som en merkelig blanding av romjul og vår.

Julerosene trives i hyttehagen min hvor det er veldrenert sandjord som også er kalkrik. Ja, de trives så godt at de har begynt å selvså seg, og siden det vanligvis er mildere her på hytta om vinteren enn det er langs Oslofjorden hender det ofte at julerosene springer ut i blomst nettopp til jul. På dansk kalles julerosene også for påskeklokker og det hadde kanskje også vært et riktigere navn med tanke på norske hageforhold? Det vanlige er jo at julerosene blomstrer akkurat idet vinteren er i ferd med å bli til vår, omtrent samtidig som snøklokkene blomstrer.

For den som er glad i juleroser kan jeg ellers varmt anbefale boken "Juleroser og påskeklokker" av den danske hageelskeren Claus Dalby. Boken er kommet ut på hans eget forlag, klematis.dk, men jeg vet i hvert fall at nettbutikken igroshage.no har solgt den tidligere.

Men oppi alt snakket om juleroser og vår: fortsatt god romjul!

- Arild

Julens vakreste og enkleste bukett

I år kom jeg over noen fine amaryllisløker (Hadeco Sonatini Hippeastrum i følge navnelappen som fulgte med potten) like før selve julaften. Blomsterhodene var mye mindre enn hos mer tradisjonell amaryllis og blomsterbladene hadde sirlige hvite striper i det litt lyserøde. Tre løk i hver sin potte var nedsatt til kroner 60 siden det var rett før jul. 

Da jeg kom hjem kuttet jeg av de tre blomstrende stilkene og satte dem i en hvit keramikkvase sammen med eføy som var plukket inn fra hagen. Enkelt, og vakkert, synes jeg nå selv i hvert fall. Og det beste av alt: det står tre små, men voksende amaryllisknopper igjen i pottene som kan bli til en ny fin bukett om et par uker …

- Arild 

Vakker vinterallé og en bit av Finland

Oslo har Bygdøy Allé og Paris har sin Champs Elysees. Her på Sætre finnes det i stedet en vakker bjørkeallé hvor jeg pleier å gå tur med hundene mine, Ruth og Sofus. Alleen er også vakker nå som trærne har fått dandert snø på. Ruth og Sofus elsker å løpe frem og tilbake mellom de høyreiste bjørkestammene helt til en eller annen fuglelyd får dem til å spisse ørene.




Bjørka er et nydelig tre og det finnes faktisk også en rødbladet variant som ofte blir kalt finsk bjørk. En slik rødbladet variant dukker kanskje opp i Hagen på Sætre til våren. Frem til da får man være fornøyd med at huset i hvert fall er rødmalt og lyser opp i all snøen.



- Arild

Nøtteliten bor i toppen av et tre ...

Vi har åpnet kafé her ute på Sætre, ja, eller rettere sagt: vi har kjøpt fuglebrett fra Eva Solo, en litt minimalistisk variant som kontrasterer mot det mer tradisjonelle trehuset vi selv bor i som er i dragestil (men selve dragehodene er dessverre borte).

Vi var spent på om fuglene ville komme forbi på en håndfåll fuglefrø og falle for den moderne brettvarianten, men joda, fuglebrettkafeen falt tydeligvis i smak den. Ja, eller rettere sagt fuglematen vi serverte falt i smak og det gjorde tydeligvis ingen ting for småfuglene å spise fra en moderne fuglebrettvariant sogar med tak over hodet.

Til nå har kjøttmeis, blåmeis, løvmeis (eller kanskje det var svartmeis) flaggspett og spettmeis vært innom, og for noen bymennesker som oss er det jo stas å se så mye fugleliv. Og så, i dag formiddag, dukket til og med Nøtteliten opp og forsynte seg av solsikkefrøene som hadde falt ned på bakken fra fuglebrettet.

Han (ja, eller hun for hvordan ser man egentlig forskjell på et han-ekorn og et hun-ekorn?) stod lenge og vel på bakken og tygde og koste seg før ekornet forsvant inn i rododenronkrattet. Kanskje er det inne i rododenronkrattet "vår" Nøtteliten bor når snøen laver ned og kulden trenger seg på for der inne er det nok både relativt tørt og lunt.

Uansett: god jul til Nøtteliten og alle småfugler og alle andre to og firbente med ...



- Arild

Om snømåking, førjulsshopping i Drøbak, ribbe i ovnen, og kamelia med gnageskader!

Ja, da har man flyttet til Sætre noen mil sør for Oslo. Bloggen skulle jeg begynt å skrive på for flere dager siden og den dårlige samvittigheten har gnaget og gnaget, men tiden flyr i disse førjulstider. Og så, mens ribba står og steiker i ovnen, for jeg får gjester til middag, setter jeg meg altså ned for å skrive noen ord. Det er så typisk et deadlinemenneske som meg.




Det har vært en flott vinterdag med milde temperaturer og snø som har lavet ned i bøtter og spann. Det rødmalte huset vi har overtatt så jo ut som rene julekortidyllen da jeg gikk ut i hagen i dag tidlig og angsten over å ha flyttet på landet fra tykkeste Oslo var som blåst bort. Og for noen armmuskler jeg kommer til å få hvis det blir en snørik vinter! Det er nemlig en relativt lang privat vei opp til huset som vi må sørge for å måke selv ... Ja, ja, slik er det å bo på landet, tenkte jeg optimistisk mens svetten piplet i pannen i formiddag samtidig som jeg følte at musklene este.
Jeg var nødt til å måke for jeg skulle kjøre til Drøbak en tur i dag (som ligger en kort kjøretur unna på den andre siden av fjorden) for å handle noen julegaver og litt krims og krams som man alltid fristes til å kjøpe, men som man ikke hadde tenkt å kjøpe.




Drøbak er en koselig by av den gammeldagse sorten og har blitt enda mer koselig med årene, synes nå jeg. Her henger det julenek på stakittgjerdene hvor spurver og dompaper stuper kråke, juletrærne ligger bunkret opp på torget som i en Astrid Lindgren idyll, og byen har både Østlandets beste bakeri (Håndverksbakeriet i Buggebakken 4), egen slakter, tyrkisk grønnsakhandler (eller kanskje de er fra Kurdistan, hva vet jeg …), og midt i byen var det sågar åpnet et julemarked. På julemarkedet kjøpte jeg karrisild nedlagt i gammeldags Norgesglass, og julesylte laget av en rund og hyggelige danske som fortalte at han hadde flyttet til trehusidyllen på slutten av 1970-tallet. Jeg kjøpte også et vaffelhjerte av trolldeig! Hvilken god idé å lage julehjerter av trolldeig. Nå henger det så fint på det grønne treskapet i stua og ønsker god jul på sin egen Moods of Norway måte.








Oj, nå begynner ribba å bli klar og tilbehøret må forberedes. Jeg får skrive mer en annen dag …
PS! Det er ikke bare samvittigheten som gnager. Noe eller noen har gnaget på knoppene på kameliaen som står til vinteroppbevaring i kjelleren. På mandag må vi nok investere i et par-tre musefeller …




- Arild